Verdens helse- og nikotinformidlere jobber fortsatt med å finne en fornuftig regulering for e-sigaretter. Den globale diskusjonen er identisk med andre rusdebatter, hvor forskere og fagfolk raskt faller inn under en av to kategorier:

Debattens ene side, de Avventende, ønsker å vente til all forskning er på bordet og myndighetene kan ta seg god tid med å lage en fornuftig plan for regulering. Fordelen med denne metoden er at den er grundig, problemet er at den tar veldig lang tid. Føre-var prinsippet står sterkt. Holdningen er i stor grad symbolpolitisk, og preges av frykt for dårlige reformer. Denne strategien kritiseres for å være lite realitetsorientert, og stå i fare for å bidra til større skader.

WHOs rapport anbefaler å forby(!) både innendørs bruk og smakstilsetninger med frukt-, godteri- og alkohol-lignende smaker frem til det kan bevises(!) at disse ikke er attraktive for barn og unge.

Den andre gruppen, de Rastløse, benytter heller liberale argumenter om skadereduksjon. Dagens tobakksforbruk er høyt, og alle tiltak som er mindre skadelige bør derfor implementeres snarest. Fordelen med denne metoden er at resultatene raskt vil gjøre seg synlige, problemet er at raske tiltak også er mindre grundige. Strategien kritiseres for å kunne spre problemene til flere mennesker, ved å sende uklare signaler om hvorvidt rusbruk er negativt.

Som tidligere nevnt stammer denne spenningen fra det ujevne politiske forholdet mellom medisinsk og rekreasjonell rusbruk¹. E-sigaretter kan benyttes både som medisin og nytelsesprodukt, så hvordan bør de reguleres? Sist vi omtalte debatten, hadde WHO (Verdens helseorganisasjon) ikke tatt offisiell stilling til e-sigaretter, men deres siste rapport viser at organisasjonen er sterkt Avventende. WHO stiller seg nå skeptiske til nesten alle positive beskrivelser av e-sigarettenes mulige helseeffekter. Deres siste rapport anbefaler å forby(!) både innendørs bruk og smakstilsetninger med frukt-, godteri- og alkohol-lignende smaker frem til det kan bevises(!) at disse ikke er attraktive for barn og unge². Om WHO har latt seg påvirke av medisinfabrikanter som GlaxoSmithKline er usikkert, men slike mistenksomme holdninger tjener mange medisinelskapers interesser om å hindre e-sigarettenes inntog på markedene, for slik å unngå konkurranse til deres nikotintyggis og røykeplastre.

Så lenge den farligste inntaksformen for nikotin selges på et sted, bør også mindre farlige alternativer selges på samme sted.

Mange forskningsmiljøer lar seg ikke imponere av WHOs konklusjoner, særlig på de britiske øyer. Et utvalg ved Universitetet i London anslo nylig at det for hver million røykere som går over til e-sigaretter, kan dette redde mer enn 6000 liv i året³. I en studie fra september satte en gruppe bestående av den anerkjente britiske rusforskeren David Nutt opp et sett med kriterier for å bedømme skadevirkninger ved ulike inntaksformer for nikotin. Studiens mest sentrale funn er at sigaretter, som også er den mest utbredte inntaksformen for nikotin, også er den desidert mest skadelige. Funnet underbygger rastløse holdninger om at vi trenger politisk endring snarest mulig.

(Faksimile: http://www.karger.com/Article/Pdf/360220)

E-sigaretter har ikke eksistert lenge, så det finnes heller ingen pålitelige langtidsstudier av risikoen de representerer. Avventende forskere og politikere står dermed uten alternativer, de trenger tid. Samtidig er tradisjonelle sigaretter like tilgjengelige som før. Grupper som tar til orde mot skadereduksjon er ofte opptatt av signaler og symbolikk. Mange mener f.eks. at harde narkomane trenger hard behandling, og at rusfrihet bør være det øverste mål. Men så lenge man kan ruse seg på ulike måter og enkelte måter er farligere enn andre, vil ikke bare skadereduksjon være viktig for tunge narkomane, men også for alle andre som liker å innta et mildt rusmiddel eller tre. Nikotinbrukere bør ha god tilgang på informasjon om at det finnes ulike grader av risiko ved ulike måter å innta nikotin. Så lenge den farligste inntaksformen for nikotin selges på et sted, bør også mindre farlige alternativer selges på samme sted.

 Idealer om rusfrihet står nok en gang i veien for fornuftige hjelpetiltak.

Skadereduksjon på tobakksfeltet er lite omtalt, til tross for at forskere er meget klar over sigarettrøykingens farer. Gamle diskusjoner om nikotin fører til kreft fører sjelden til annet enn råd om å holde seg unna. Idealer om rusfrihet står nok en gang i veien for fornuftige hjelpetiltak. På hjemmesidene til Kreftforeningen finnes det bare ett råd for nikotinbrukere: Slutt, snarest! Intensjonen er god; klart det hadde vært flott om ingen røyket sigaretter, drakk sprit eller skøyt heroin. Men budskapet fremstår som en velkjent del av samfunnets generelle kamp mot rusmidler, der visjoner basert på gamle rusfrihets-idealer totalt overskygger det rusbehovet innbyggerne faktisk har. Det ville være mer realitetsorientert å gi råd om hvordan brukere som ikke kan eller vil slutte kan forbedre helsen sin. WHO har enda ikke besvart kritikken de har fått fra forskerne, men deres Framework Convention on Tobacco Control skal møtes i Moskva denne uken for å diskutere «de mest pressende problemstillingene innen tobakkskontroll». Vi venter rastløst.