Teksten stod på trykk i Dagbladet 23.august 2013 – Faksmile

E-sigarettene er kommet for å bli. De er piper som produserer vanndamp, ofte med nikotin, som inhaleres og blåses ut som vanlig. Mange land jobber allerede med reguleringen av dette produktet, og etterspørselen har vært stor nok til å inspirere deler av tobakksbransjen til å lage sine egne utgaver.

Pipene kan derimot ikke kjøpes i norske butikker. Loven som hindrer innføring og salg, stammer fra 1989 – mange år før produktet var tilgjengelig. Den gjeldende Forskrift om forbud mot nye tobakks- og nikotinprodukter er et generelt forbud mot å innføre og omsette nye former for tobakks- og nikotinprodukter. Denne har som mål å begrense tobakksbransjens innflytelse på det norske markedet. Dessverre begrenser loven i dette tilfellet også tiltak som kan benyttes til røykeslutt. Selv om det er forbudt å importere og selge e-sigaretter i Norge, er det tillatt å kjøpe dem i utlandet til privat bruk. E-sigaretter som ikke inneholder nikotin omfattes ikke av lovverket.

Det er gjort mange studier på e-sigaretter, selv om disse er av nyere dato. Forskningsleder ved SIRUS, Karl E. Lund står bak en fersk kunnskapsoppsummering, ved å gå gjennom det som er å finne av undersøkelser på feltet. Lund mener produktet kan hjelpe folk som sliter med å bryte vaner tilknyttet nikotinbruk, og påpeker at desto flere går glipp av denne potensielle hjelpen om myndighetene unnlater å ta tak i problematikken.

Men grundig forskning tar lang tid, og det samme gjør byråkratisk endring. Samtidig ville mange røykere med redusert helsetilstand raskt kunne få utbytte av å droppe sigarettene. Nikotinprodukter som plaster, tyggegummi og snus har begrenset appell på storforbrukere av tobakk. E-sigarettens styrke for brukere som vil kutte ned, ligger i at den simulerer alle ledd av røykeopplevelsen fra en sigarett. Dette er en innovasjon som ikke bør undervurderes. Det samfunnsøkonomiske utbyttet kan vise seg å bli stort.

Helsedirektoratet skriver på sine websider at de venter på dokumentasjon «av tilstrekkelig god kvalitet» før de endrer lovverket. Nye tiltak bør innføres snarest mulig. Resultatene fra landets siste røykelov av 2004 har vært bejublet, men kan blekne om helsemyndighetene ikke er i stand til å benytte seg av den teknologiske utviklingen som er tilgjengelig.