Forkortet versjon publisert i Dagbladet 23. jun 2013 –
http://www.dagbladet.no/2013/06/23/kultur/meninger/debattinnlegg/kronikk/rusmiddel/27825588/

Den britiske rusforskeren David Nutt holdt foredrag hos SIRUS i Oslo 22.mai i år. Invitasjonen kom fire år etter at Nutt mistet jobben som rusrådgiver for det britiske parlamentet. Denne reaksjonen kom etter at forskeren så seg nødt til å skape en empirisk tabell som sammenlignet skadene fra illegale rusmidler. Dager senere ble Nutt sparket, med begrunnelsen at han i sin rolle som statlig forsker «ikke kan være imot statens politikk». Denne politiske reaksjonen var nådeløs, og skapte uro i landets statlige forskningsmiljøer. Nutt fikk enorm støtte fra landets faglige miljøer, og opprettet raskt sin egen komite for uavhengig rusforskning. Men hans kamp mot sensur av rusforskningen fortsetter. I et intervju denne uken er forskeren sitert på at totalforbudet mot cannabis, MDMA og LSD medfører «det verste eksempelet på vitenskapelig sensur siden den katolske kirke sensurerte arbeidet til Kopernikus og Galilei». Sitatet understreker alvoret i situasjonen.

Mange oppfatter rus på en måte som har vist seg å være feilaktig, også i Norge. Neurologen Dean Burnett, som skriver en vitenskapsspalte i The Guardian, har skrevet om slike misforståelser. Det er vanlig å fremstille rusmidler kun som skadelige, men dette er i beste fall en gammeldags forståelse. En slik fremstilling skaper et bilde av at det å bruke ulovlige rusmidler vil være som å helle vann over et elektronisk apparat. Man kan selvsagt oppnå noen nye lyder, lukter og opplevelser, men prosessen vil trolig også forårsake uopprettelig skade til systemet. Men dette bildet stemmer ikke. De aller fleste rusmidler har effekt fordi de fungerer i samspill med systemer som allerede er på plass i hjernen. F.eks. har opiater som Heroin effekt fordi de interagerer med hjernens opiatreseptorer. Menneskehjernen er et resultat av en utviklingsprosess som har vart i millioner av år. I denne prosessen har hjernen tatt til seg og benyttet en rekke ulike kjemikalier på måter vi fremdeles jobber med å forstå. En ting vi derimot vet, er at de fleste rusmidler har effekt fordi de samsvarer med kjemikalier som oppstår naturlig i kroppene våre. Et godt eksempel på dette er cannabinoider, virkestoffet i cannabisplanten, som gir ruseffekt ved å stimulere kroppens cannabinoid-reseptorer. Disse er til stede fordi våre kropper produserer og bruker cannabinoider på egen hånd, og disse kalles Endocannabinoider.

Forskning på nye substanser er viktig for å utvikle nye medisiner. Enhver som har medisinske plager vil forstå verdien av dette arbeidet. Substanser som psilocybin, virkestoffet i hallusinogen sopp, har vist seg å gi svært gode resultater i behandling av f.eks. depresjon, en psykisk lidelse som er både utbredt og vanskelig å behandle. Morgenbladet omtalte nylig funnene i sin sak «Psykedelisk forskning» . Problemstillingen er at så lenge dagens lovverk setter en rekke substanser i bås som «narkotika», vil forskere finne det tilnærmet umulig å få legal tilgang på disse. Dermed kan ikke det terapeutiske potensialet til slike substanser utforskes fullstendig. Det er slik kunnskap som bidrar til utvikling av nye medisiner. Man kan undres hvorfor dette er så lite omtalt i Norge, men det er liten tvil om at totalforbudet mot narkotika står i veien for forskningens muligheter.