Teksten sto på trykk i =Oslo oktober 2012

Norge er landet med nest flest kaffedrikkere per innbygger i verden, bak Finland. Stimulantet koffein er en del av dagliglivet, og kaffe er en av nordmenns beste kilde til antioksidanter og våkenhet. Stimulanter er virkestoffer som gir økt utholdenhet, produktivitet og motivasjon. De er «uppers», og i motsetning til depressante «downers» gir de brukeren et løft fremfor å tynge ned. Stimulanter øker aktiviteten i nervesystem, hjertefrekvens og blodtrykk, og gjør at brukeren føler et redusert behov for mat og søvn. Kaffe er ikke skadelig, men du har sikkert hørt om mer forbudte stimulanter som kokain og amfetamin også. Disse er mer skadelige ved stadig bruk, utbredt i utelivet, og enkelte velger også å bruke dem for å lykkes i arbeidslivet.

Enkelte rusvaner som kan være til fordel for sjefen kan også skape problemer for en trofast arbeider. Den sosiale fordømmelsen rundt narkotika, som kan fungere regulerende på godt og vondt, er sterkere mot sløve zombier enn den er for brukere som oppfattes som våkne. Blant mange tilgjengelige, ulike rustilstander har stimulantene effekter som lar seg kombinere med bildet av et produktivt samfunn. Det er en priveligert posisjon. Som en alliert av våkenheten selv står stimulantene som rusmidlenes sleipinger ved å møte sosial aksept i kraft av å være en turbo-knapp
for de slitne. Slik vil det være så lenge våkne folk oppfattes som friske og slitne folk som syke.

Medisineringens sløvhet er en fortjent kur for dem som er så «heldige» å ha problemer de ikke har tilegnet seg selv. Begrepene medisin og rus er overlappende, forsøk gjerne å oversette «rus» til engelsk. Drugs? Intoxication? Man kan få rusfølelse av både rohypnol og en klem fra mor. Eller en one-night stand. Poenget er at vårt brede begrep om «rusfølelse» rommer store muligheter for juks og fanteri. Våkenhet tillegges i dag så mye verdi at det kommer på kant med selve rusbegrepet. En person som er akkurat passe våken er aldri rusa. For latskap kan ikke tillates, den eneste godkjente sløvhet i samfunnet tilhører som sagt de syke, og de skal helst se til å våkne snarest mulig. Husk at ordet «narko» kommer fra det greske ordet for søvn. Gjør deg din sløvhet fortjent! Men bli ikke liggende, vær klar til å sprette opp igjen snart – våken, megaedru og klar for produksjon, verdiskapning og lange arbeidsdager!

I fjor(2011) ble det avholdt våkenhets-konkurranser(!) for ungdom, sponset med premier og gratis energidrikke. Førstepremie var en tur til «byen som aldri sover», og arrangementene ble presentert som rusfrie. For de unge i dag er stimulantene overalt og kan fungere som en maske av ambisjon om produktivitet. Den ganske så nye iskaffen fra et meieri med jentenavn inneholder trippel espresso-mengde koffein og er merket med «energi», og slagordet «så du ikke skal gå glipp av noe». Det er nemlig det de sløve folka gjør. I arbeidslivet er sløvhet lik svakhet. Bedriftens produktivitet vil neppe lide av noen hyppige toalettbesøk, men spør Warloe hvem som får støyten om noe går galt. Uten koffein hadde denne teksten neppe blitt skrevet, men det er verdt å tenke over sitt forbruk av «uppers». Alle som benytter stimulanter ofte bør kjenne sine grenser og behov for pauser.

Et produktivt samfunn vil se skjevt på oss sløve, men våkne øyne finnes også med tunge øyelokk.