Teksten er et svar til denne kronikken, og sto på trykk i Dagbladet under navnet «En «farlig» suksess» 07.08.12

I Knut Reinås’ kronikk om Portugal ruspolitikk, «Mytene om liberalisering», er det viktig å få med ambisjonen som ligger bak. I en visjon om rusfrihet kan den aktuelle brukerstatistikken virke skuffende, men sammenlignet med størrelsen på sine tidligere rusproblemer har Portugal tatt et grundig tak i å tilby brukergruppene humanitær hjelp. Dette med langt bedre resultater enn for land som fortsetter med kompromissløs, sosialpolitisk krigføring. Som Norge gjør.

At Norge har lave tall for ungdom som prøver narkotika kan spores i en rekke årsaker og er ikke i seg selv et argument for at forbudet fungerer. Lyspunktene i den norske narkotikasituasjonen er for få til å fokuseres på i slik sammenheng. Spør heller: Hvorfor får rusmiddelmisbruk oftere dødelig utgang i Norge enn i andre land? Som Reinås skriver er ikke situasjonen gunstig for noen land selv om ulike virkemidler er forsøkt. Dette beskriver narkosituasjonen generelt, men er spesielt relevant for land som ligger geografisk plassert i handelsårer for narkotika. En rekke stoffer, bl.a kokain reiser gjennom Portugal på vei til Europa. Norge derimot, er en endestasjon for narkotiske stoffer. Faktorer som dette preger priser og tilgjengelighet i stor grad. De bør også prege politiske virkemidler.

Portugal har valgt en russtrategi som har lykkes. Rekrutteringen av unge som injiserer heroin i landet er i kraftig nedgang. Som TIME magazine påpekte er den største lærdommen fra deres prosjekt at dekriminalisering ikke fører til økt rusbruk. At cannabis forblir brukt gir ikke negative utslag i folkehelsa. Sammenlignet med den utdaterte drømmen om et rusfritt samfunn ser det kanskje ikke bra ut, men sammenlignet med andre land er Portugals ruspolitikk en suksess. At portugisere liker å røyke cannabis fjerner ikke dette poenget, som samtidig sparker beina under prinsippene den norske forbudspolitikken hviler på.

Vi har noe å lære av Portugal. En hel del, som at deres såkalte straffereaksjoner er administrative. Landet har en rekke måter å håndtere rusbruk på, bøter og fengsel er ikke blant disse. Heroinutdeling vil selvsagt ikke løse alle problemer, men det har heller ikke Metadon gjort. Selv om injeksjon er risikabelt har sprøyterommet i Oslo vært en suksess, uten et eneste dødsfall. Det samme gjelder på verdensbasis, mennesker dør ikke av overdose i sprøyterom. LAR bør utvides, men det holder ikke. Gruppen som er aktuell for heroinutdeling må selvsagt kunne bestå de krav som stilles uten av man behøver å spekulere i deres evner. Det finnes sårbare grupper som trenger denne hjelpen. Disse lider under at de glemmes i en pågående visjon om rusfrihet og signaleffekt.