Faksmile fra Dagbladet 04.05.12:

Finnes også på http://www.dagbladet.no/2012/05/04/kultur/debatt/narkotikapolitikk/krigen_mot_narkotika/21440218/

Hele teksten, uforkortet:

Avhengige av krigen

Narkotikadebatten sprer seg over landet, og ser endelig ut til å bitt seg fast i agendaen. Etter at politikere fra ulike partier over hele landet har tatt tak i saken og tviholdt på den, fører dette nå til at politikere som tidligere skøv debatten til side må ta stilling i et større, etterlengtet spørsmål: Bør Norge opprettholde den harde linjen i krigen mot narkotika?

Det finnes (minst)to steile fronter i det offentlige synet på ruspolitikken. Krigen mot narkotika, bakgrunnen for den norske kampen mot rusmidlene, også kjent som ”War on drugs”, er en kampanje fra 70-tallets USA. I denne planen finnes ingen toleranse for rusbruk, men prinsippene leder an i en motivert og tøff kamp mot den narkotiske samfunnstrusselen. Selv om denne harde linjen mot rusmidlene er den vi kjenner best, finnes et alternativ som kalles skadereduksjon. I behandlingsapparatet for rusavhengige er slike idéer velkjente. Tiltak som utdeling av brukerutstyr, LAR og sprøyterommet er resultater av at behovet for skadereduksjon er anerkjent også av Oslo Kommune.

Med i den offentlig debatten om narkotikalovvene er mange aktører og foreninger, også fra politiet. Ved et tilfelle i 2008 fikk alle et innblikk i debattens nyanser. Da stasjonssjef for Grønland politistasjon, Kåre Stølen oppfordret brukermiljøet ved Jernbanetorget til heller å oppholde seg foran Stortinget så politikere kunne se dem, ble han stoppet. Politimester Anstein Gjengedal satte foten ned for sin kollega, og begrunnet dette med at politiet ikke kan sette i gang politiske aksjoner. Politiets jobb er ganske riktig å håndheve loven, den samme krigen mot narkotika som før. Heldigvis endte det hele med at de narkomane ble invitert inn på tinget for å bli hørt for en kveld. Honnør til Siv Jensen som tok brukerne inn i varmen denne novemberkvelden, da en gruppe brukere tok turen opp Karl Johan med bannere. Hendelsen kan virke ubetydelig, men er et stort skritt for å markere behovet for endring i ruspolitikken. En historisk milepæl. Noen kalte det valgflesk, men politikere har ikke for vane å servere noe som helst til denne gruppen.

Ruspolitisk har representanter fra politiet likevel deltatt aktivt i og mot narkotikadebatten gjennom flere år. NNPF(Norsk NarkotikaPolitiForening) som gruppe arbeider aktivt mot narkotika. På deres hjemmesider kan vi lese at foreningen er ment for å være et supplement til offentlige tilbud i krigen mot narkotika, gjerne omtalt som ”kampen mot narkotika”. Dette er et forsvar for totalforbudet i dagens narkotikalovverk, og refererer til den samme strategien som gjentatte ganger er kritisert fra flere hold, bl.a av Thorvald Stoltenberg og andre tidligere verdensledere i Global Commision on drug policy. Den harde retorikken mot de ulovlige rusmidlene kan også ha bidratt til en kritikkløs bruk av alkohol. Sosiologprofessor Willy Pedersen tok med god grunn opp alkoholproblemene i samfunnet da han debatterte leder i NNPF Mette Rooth på NRKs Dagsnytt18. Her påpekte han fra sine erfaringer at det farlige stoffet alkohol kan ha blitt glemt i krigen mot de øvrige rusmidlene – i tillegg til å mangle i selve navnet på politiets forening. Finnes det ingen kamp mot alkohol? NNPF kaller sosiologiprofessorens utspill for «et blindspor».

Den sterke viljen for dagens totalforbud er et kjennetegn ved politiets uttalelser om narkotika. Denne viljen er viktig del av en av samfunnets mest krevende jobber, som daglig håndterer rusproblemet på nært hold. Politiet skulle som oftest hatt mer skryt enn de får, men deres innsats er alltid vanskelig å evaluere. Et viktig verktøy for dette er oppklaringsprosenten, et kriterium som bedømmer store deler av den operative innsatsen til landets mange, ofte små politidistrikter. I narkotikasaker er oppklaringsprosenten høy, og det er i Oslo avdekket praksis med å registrere opp til fire 100% oppklarte saker på en enkelt arrestant. Hvordan ville politiets statistikk på landsbasis sett ut om bruk av cannabis ble tatt ut av straffeloven? Per i dag kunne dette satt deres øvrige arbeid i et dårlig eller mindre viktig lys, og dette er absolutt ingen tjent med.

Interesse for høy oppklaring til tross, det finnes politiske stridigheter også internt i ordensmakten på dette området. Det er viktig å få frem at foreninger som NNPF kun representerer en brøkdel av landets politifolk. Ved å sammenligne den tilgjengelige statistikken fra dagens lovverk, kommer det også frem at politiet gjentatte ganger opererer med tall som fremstår optimistiske, og ofte står i kontrast til annen forskning på rusfeltet. På World Drug Day 26.juni la professor Paul Larsson fra Politihøyskolen frem statistikk som antyder at det kan ha foregått interne aksjoner for å oppnå måltall. VG gjorde en sak på det samme i 2010 etter utsagn fra jurister i Oslo politidistrikt. Ved å samle inn de få tallene som finnes tilgjengelig, viser statistikken også at de aller fleste beslag er svært små, og at cannabis er overrepresentert. Dette bør ha betydning. Finnes det deler av kriminalsystemet som er “avhengig” av et totalforbud mot cannabis?

I Norge har vi også en rekke foreninger som arbeider mot narkotika. En stor del av de norske organisasjonene på rusfeltet stammer fra en tid hvor avhold(også mot alkohol) sto sterkt som en kampsak i samfunnet. I dag har kampen mot narkotika et betydelig større fokus. En av det største på feltet, Actis(tidl. Avholdsfolkets Landsråd), betegnes som «en paraplyorganisasjon for frivillige organisasjoner og sammenslutninger innen rus- og avhengighetsspørsmål», men deres narkotikapolitiske platform er bygget rundt dagens totalforbud og årsakene til at dette bør opprettholdes. Deres nåværende leder, Arne Johannesen, har også lederskap i flere foreninger, deriblant Politiets Fellesforbund. Actis samler en rekke organisasjoner på landsbasis som arbeider mot både rusproblemer i samfunnet. Det sterke fokuset på kampen mot narkotika kan godt tyde på at Willy Pedersen var inne på noe. Alkohol er ikke glemt, men den gamle kampen for totalavhold er stor grad nedprioritert til fordel for en skadereduserende alkoholpolitikk. I denne benyttes det tiltak som restriksjoner for kjøp, salg og bruk, aldersgrenser og øvrig statlig kontroll. Dette er en god strategi, og brukerforeninger som FHN ønsker utstrakt skadereduseringspolitikk også innenfor dagens narkotikafelt. Men i den kompromissløse krigen Actis bidrar til å føre mot narkotika finnes det ikke rom for slike løsninger. Om Politiet sentralt er klar over denne sammenhengen mellom narkotikalovverkets tilstand og oppklaringsprosenten, viser dette en uheldig rolleblanding av Arne Johannesen samt en oppsiktsvekkende politisk posisjon i den norske rusdebatten.

Det er mange steder man kunne begynt for å ta tak i problemene med dagens narkotikalovverk. Overdosestatistikken i Norge er og blir en helsepolitisk tragedie. Å sørge for bedrede levevilkår for de mest utsatte bør ha den høyeste prioritering. Ved siden av dette kan det alltid virke mindre viktig, nesten bortskjemt å rope om f.eks legalisering av cannabis, men i krigen mot narkotika er begge substanser totalforbudt. Samme lovparagraf benyttes, selv om det heldigvis finnes rom for skjønn og forskjeller i praksisen. Cannabis er blant de mildere stoffene den store kandidaten for en mulig regulering, en kamp så gammel og velkjent at den årlige hasjmarsjen i Oslo sliter med å få mediedekning. Rusdebatten som ofte kommer til kort om nødvendige hjelpetiltak inkluderer også denne kampen, som kjempes av landets langt mer heldige, friske, skattebetalende cannabisbrukere. Sistnevnte gruppe er aktive i debattfora på nett, og uavhengig av om heroin- eller cannabisbrukere høres først i debatten vil et gjennomslag sette fokus på problemer ved totalforbudet som rammer begge brukergrupper.

Når forvirrende ord som «legalisering» blir kastet rundt i debatten er det fort å glemme at debatten har mange sider. Blant annet ønsker mange å diskutere en offentlig regulering av både cannabis og heroin på med to svært ulike modeller. En smartere regulering av flere av enkelte narkotiske substanser. Det foreligger ingen i dag. Enhver endring av totalforbudet mot narkotika møter rask motstand på bakgrunn av at forbudet sender viktige signaler som bremser rekruttering, en kjent påstand som har blitt svekket over tid, etter at en rekke andre land myket opp sine lovverk uten å se en tilsvarende økning i rekruttering i rusmiljøene. Dette er et uholdbart argument mot skadereduksjon. Vi kan ikke leve med at f.eks krigen mot cannabis er en indirekte årsak til at tunge narkomane har vanskeligere for å få hjelp. Bør den utstrakte krigen mot narkotika bli stående som kompromissløs?

I en rusdebatt med en rekke mulige nyanser og løsninger er representanter fra politiet i dag blant de som jobber aktivt for å opprettholde den fullstendig utdaterte krigen mot narkotika. I denne nullvisjonen finnes ingen annen løsning enn et totalforbud. En ambisjon de også deler med den internasjonale mafiaen som tjener store penger på dagens politikk.

Linker til medieartikler:

Gjengedal / Stølen: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=533818
Stoltenberg m.fl om narkokrigen: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10094821
Willy P. og Rooth i debatt: http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7907302
NNPF mener Willy P. er på blindspor: http://www.nnpf.no/default.asp?do=document&docid=165
Johansen ny leder i Actis: http://www.actis.no/no/nyhetsarkiv/organisasjoner/Arne+Johannesen+valgt+som+ny+leder+i+Actis.9UFRDI4h.ips
Foreningen Actis’ politiske strategi: http://actis.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=1100
Oslo-politiet pynter på oppklaringstall: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10017491
World Drug Day, Larsson, statistikk: http://www.rus.no/id/612.0